Psykiaterne insisterer på at du tror at stoffene deres er «sikre og effektive» – for de er eksperter på «mental helse» og det er ikke du. Men sak på sak beviser at det kan få katastrofale følger å stole på dem.

Hvordan blir offentligheten mer opplyst? Ved å insistere på informasjonsplikt.

Leger sier at dette er faktaene du må kjenne til:

En: Psykiatriske forstyrrelser er ikke virkelige sykdommer som krever legebehandling.
To: Det er slett ingen vitenskapelige beviser for at psykofarmaka håndterer psykiske problemer.
Tre: Psykofarmaka skjuler symptomer og gir alvorlige bivirkninger på kort og langt sikt.

Psykiatere innrømmer ...
«Ingen vet nøyaktig hvordan disse psykiatriske medikamentene virker.»
«Jeg forteller dem ikke om alle bivirkningene da det er så mange bivirkninger.»
«I mange år trodde vi at vi hadde testene på plass, men det viste seg at de ikke var verdt noe.»
«Man vet aldri om det er det riktige medikamentet.»
«Man må hele tiden prøve seg frem.»
«Man kan bare ikke kurere noen.»

Fire: De kan forårsake avhengighet og misbruk.
Fem: De fleste psykiske problemer skyldes en bakenforliggende fysisk lidelse som krever medisinsk, ikke psykiatrisk behandling.
Seks: Uansett hvor alvorlig den emosjonelle eller psykiske lidelsen er finnes det mange effektive alternativer som ikke krever psykofarmaka.

Ettersom moderne psykiatri har gjennomsyret vår verden i løpet av de siste 50 årene – har medisinering med psykofarmaka også gjort det. Men etter som pasientene sjelden informeres om medisinfrie løsninger, oppfylles informert samtykke nesten aldri.

Det er en måte å avsløre dette medisinske misbruket på – ved å rapportere klager og negative virkninger av psykofarmaka til legemiddelverket.

Det er bare ved rapporteringen av alle slike negative reaksjoner at den sanne listen av redsler ved psykofarmaka vil bli kjent.

FAKTA: FDA (US Food and Drug Administration) innrømmer at sannsynligvis bare 1–10 % av de skadelige bivirkningene
faktisk rapporteres av pasienter eller leger.