Psykiatere sier at måten å ordne uønsket atferd på, er ved å endre hjernekjemien med en pille.

Men til forskjell fra et alminnelig medikament som insulin, har psykofarmaka ingen målbar sykdom å rette seg mot og korrigere, og de kan forstyrre den svært ømtålige balansene i kjemiske prosesser som kroppen trenger for å fungere godt.

Ikke desto mindre har psykiatere og legemiddelselskaper brukt disse medikamentene til å skape en enorm og lønnsom markedsnisje.

Og de har gjort det ved å kalle flere og flere uønskede atferdstyper for «lidelser» som krever psykiatrisk medisinering.

Men burde disse tingene egentlig kalles sykdommer?

Så spørsmålet er:

Hvordan har psykotrope midler, uten noen sykdom å rette seg mot, uten å kunne helbrede og med en lang og omfattende liste over bivirkninger, blitt standardbehandlingen for enhver form for psykologisk lidelse?

Og hvordan endte psykiaterne, som støtter disse medikamentene, med å dominere området for mental behandling?